Kunsten i drive

Vi skriver 2014 og det er tidlig i januar. Hverdagen har ikke helt truffet meg etter alle helligdagene. Det er søndag og søndagsavisene, bestående av BA, Dagbladet og BT, på papir, old school, er lest og jeg ser på bunken med aviser og er allerede blank på innholdet. Radio Norge spiller slagere fra de siste fire tiår på min nye Dab radio. Kim Larsen synger «Livet er langt lykken er kort», som blir avløst av Scorpions «Windows of change». Nyter en dobbel espresso, laget med min velbrukte Moka pot. Det er en strålende dag, og om ikke så lenge besøker jeg og guttene mor, som har invitert på middag. Men først skal jeg lese litt Jan Guillou, «Mellom rødt og svart».

Å, edel er kunsten å drive!
Jeg nyder hver stund jeg forspiller.
De skjønneste stunder i livet
Er de da man intet bestiller.
(Andre Bjerke)

Ha en fortreffelig dag!

Litt av en tur

Da vi dro mot Las Palmas flyplass torsdag morgen var vi ved godt mot. Vi viste turen ble lang. Vi skulle fly til København, vente i nesten seks timer for deretter å ta fly hjem til Bergen. Det startet skikkelig bra. Benny og jeg ved siden av hverandre på rad 14 (B&C) dette er nødutgang så her var det god plass til våres lange ben.
Det var en rolig flight, men det var litt humpete inn mot København.

Vi forberedte oss på mange timer venting. Gikk noen runder på flyplassen og fant et utmerket sted å spise middag. Etter en lang middag bestemte vi oss for at vi ville spasere en lang tur rundt på flyplassen. På denne turen fikk vi melding om at flyet vårt var kansellert. Vi gikk rett til de som etter sigende skal ta seg av slike som oss, som er strandet på en flyplass på mellomlanding. Da vi kom der trakk vi kølapp. Vi fikk nr. 172 og var med godt mot for de betjente nr. 165 og vi mente vi var langt foran i køen. Mens vi stod der strømmet det på med folk. Det viste seg da at hele Kastrup var stengt for flygninger. På kort tid var det over 200 bak oss i køen.

Vi var fremdeles ved godt mot, men det gikk utrolig sent med betjeningen i skranken, på den første halvtimen var det bare betjent to stk. Så begynte vi å overhørte noe blandt de andre passasjerene. De i skranken ville ikke betjene passasjerer fra Norwegian. Alle fra norwegian fikk en liten lapp med telefonnummeret til kundeservice hos norwegian. Da begynte vi også å ringe norwegian, mens vi framdeles holdt vår plass i køen. Jeg ringte kundeservice i Danmark og Benny ringte kundeservice i Norge. Jeg sjekket nettsiden til norwegian for å se om der var tilgjengelig informasjon. Den var meget knapp og ingen informasjon til oss som bare hadde mellomlandet. Etter ca 1,5 time i telefonkø og kø i skranken var det var det vårt nr. 172. Vi fikk den samme beskjeden som alle andre passasjerer fra norwegian hadde fått. Ring kundeservice.

Da vi gikk fra skranken svarte det med ett hos kundeservice i Norge. Benny forhandlet med kundebehandleren og vi fikk flygning til Bergen fredag morgen, men via Oslo. Supert da var returen til Bergen i boks, men hvor skal vi bo? Hilton selvfølgelig. Fult. Raddison. Fult. Benny ringte Hotels.com sin kundeservice i Norge. Langt om lenge fikk han kontakt og fikk strålende hjelp. Hotell i København sentrum var sikret. Richmond hotell, ikke i den øverste prisklassen og ganske slitt. Så var det å finne kofferten til Benny. Etter mye forskjellig og direkte misvisende informasjon fant vi kofferten på bånd ett.

Trøtt i trynet dro vi i taxi til hotellet kjøpte noen øl og la oss på sengen. Der så vi på nyhetene at hele Danmark var i kriseberedskap. Stormen hadde skapt mye trøbbel. En annen trist nyhet oppi det hele var at Nelson Mandela var død.

Klokken ringte 04.15 og 05.00 var vi på vei tilbake til Kastrup. Innsjekkingen til Osloflyet gikk noenlunde greit. Jeg brukte automaten og Benny sjekket inn bagasjen i skranken, men bagasjebåndet var kaputt, så han måtte sette bagasjen på gulvet i avgangshallen sammen med mye annen bagasje.

Avreisen gikk noenlunde etter planen. Gode seter på rad 1 (A og B). Etter taxfree på Gardermoen gikk vi for å hente bagasjen til Benny. Var det noen som lurte? Selvfølgelig ingen bagasje, det var ikke basjasje med flyet vår i det hele tatt. Den informasjonen kom etter å ha stått ved transportbåndet i 10 min og lurt på hvorfor den ikke beveget seg. Ny skranke, etterlysning av koffert……

Da var det halvannen time til flyet skulle gå til Bergen. Vi ble oppmerksom på at det ene flyet etter det andre ble kansellert. Vi ble også oppmerksom på at Flesland var stengt. Vi lurte da selvfølgelig på om det skulle bli en ny kanselering på oss og.

Noenlunde etter ruten fikk vi boarding. Dette var lovende. Ca 35 minutter forsinket var vi i luften. Noen humper rett før landing, men ellers alt ok. Benny fikk en kollega til å hente han, så han dro rett på jobb. Jeg tok flybussen rett hjem. Fikk på meg varme nok klær og dro på jobb. Vakten begynte kl. 14.00 og jeg var presis kl. 13.58 på vei inn døren.

Erfaring. Norwegian er ikke til å stole på når noe går galt. Da gjenstår det å se om vi får igjen alle utleggene.

Uinteressert i fotball

Det er en vanlig misforståelse at en som er uinteresert i fotball mangler kunnskal om fotball. Det er ikke likhetstegn mellom uinteressert og kunnskapsløs. Ulempen med å være uinteressert i fotball er at du tilegnet deg kunnskap om fotball, fotballspillere, trenere og fotballfruer som er uønsket, det er meget vanskelig å unngå å tilegne seg kunnskap om fotball. Tv, aviser og samtlige sosiale medier, og arbeidsplasser flommer over av uinteressant informasjon om fotball.
Hva med Gary Speed….. Fordelen for en som er uinteressert i fotball er at en daglig får sine fordommer bekreftet…

New Public Managment

Jeg vil takke New Public Managment for å ha beriket språket slik at det er mulig og uten hensyn til en avtagende arbeidsmodell spore synergieffekten som en følge av kjernevirksomheten. Med utgangspunkt i en løpende problematikk kommuniseres scenarioet gjennom evalueringen. Sett på bakgrunn av en helhetlig kvalitetsheving stimuleres egenarten hva angår vesentligheten. Under henvisning til en langsiktig avveining balanseres scenarioet med henblikk på tilgjengeliggjøringen. Vedrørende en proaktiv struktur effektueres potensialet hva gjelder evalueringen. Under forutsetning av en vedvarende problematikk synliggjøres betydningen på tvers av vesentligheten. Uten hensyn til en langsiktig kvalitetsheving tilgjengeliggjøres forankringen avhengig av implementeringen. Jeg vil takke Svadageneratoren for å ha gitt meg mulighet til å utvikle min språklige ballast. Jeg vil anbefale «Ordbok for underklassen» den gir et videre perspektiv.

Ha en fin dag..

Drømmen om kulturhus (I BT 23.01.2012)

Politikerne har nå en gyllen mulighet, kanskje den siste, til å påvirke utviklingen i Fyllingsdalen. Alle politiske partier er enige i at Fyllingsdalen skal få kulturhus. Vi har ventet i 33 år.

I høst var alt på plass for å starte byggingen av Fyllingsdalen kulturhus i Oasen. Helt til en byråkrat (Kommuneadvokaten) på rådhuset tolket EØS reglene dit at dette måtte ut på anbud, og byens politikere bestemte deretter at etableringen av Fyllingsdalen kulturhus skulle ut på anbud og lokaliseres sentralt i Fyllingsdalen. Kulturbyråd Gunner Bakke hevdet at det ville være politisk selvmord og ikke legge kulturhuset ut på anbud.

”Nå skal alle involverte parter tenke litt gjennom hvordan vi best kan løse denne saken, det skal vi bruke ett par uker på”, sa kulturbyråden.

Dette er over to måneder siden. Fyllingsdalen kulturråd har for veldig lenge siden overlevert en utfyllende rapport med argumenter for hvor Kulturhuset bør lokaliseres og hva det bør inneholde Jeg så flotte tegninger i lokalavisen på hvordan Kulturhuset kunne se ut i den nye utbyggingen av Oasen.

Ligger alt i en skuff på rådhuset og støver ned? Hvor vanskelig kan det være å lyse Kulturhuset i Fyllingsdalen ut på anbud? Det aller meste var jo klart på forhånd.

Tidligere byråd for kultur, kirke, idrett og eierskap, Harald Victor Hove, mente da kulturhuset nesten havnet i Oasen, at dette var den beste løsningen vi kunne få, og han hadde gode forhåpninger til at dette ville bli gjennomført.

Kulturbyråd Gunnar Bakke hadde også et klart ønske om at kulturhuset i Fyllingsdalen skulle bli en realitet så snart som mulig, og har sagt at fyllingsdølene har ventet lenge nok. Han skulle gjøre det han kunne for å finne løsninger som førte til at kulturhuset i Fyllingsdalen skulle bli en realitet så snart som mulig.

Jeg har nå oppdaget at de har startet å grave ved Oasen og utbyggingen er dermed i gang. Betyr dette at det toget er gått? Har dermed en god kandidat til utbygging av Kulturhuset falt fra?

Utbyggingen av Kulturhus i Fyllingsdalen vil ha noen av de samme spesifikasjonene som Fana Kulturhus, så det er ikke nødvendig å finne opp kruttet på nytt.

Jeg ønsker at politikerne lytter til fagfolkene og til Fyllingsdalen kulturråd som sier at Fyllingsdalen kulturhus bør lokaliseres så nært Oasen bydelssenter og den fremtidige kollektivterminalen som overhode mulig.

Jeg ønsker ikke mer desentralisering av offentlige tjenester. Det er viktig at biblioteket ligger i det nye Fyllingsdalen Kulturhus, og biblioteket og kulturhuset må ligge der folk ferdes. Der det er lett tilgjengelig.

Nå kan politikerne vise hva og hvor de vil med Fyllingsdalen, snu trenden, vise at Fyllingsdalen skal ha et bydelssenter, slik som f.eks. Åsane, Arna, Fana og Laksevåg

Politikerne i bystyret har nå en mulighet til å gi Fyllingsdalen ikke bare et kulturhus ved Oasen, men en kulturinstitusjon, et signalbygg, som del av et fullverdig bydelssenter, i selve hjertet av bydelen. Der pulsen er størst.

Få ut fingeren…..

Jeg vil ikke at drømmen om kulturhus i Fyllingsdalen, skal ende med å bli nettopp det; en drøm.

Trond Johannesen, Fyllingsdalen

Umulighetens kunst

Jeg må inrømme at jeg er fasinert av alle mulighetene til å kommunisere med venner, kjente og ukjente. Jeg har uante muligheter.

Jeg har fasttelefon. IP så klart, kan ringe hele verden.
Jeg har mobiltelefon. Denne bruker jeg til å sende SMS.
Med mobiltelefonen tar jeg bilder som jeg sender med MMS, eller publiserer på facebook, Flickr, picasa, eller direkte til Bloggen.

Jeg er på Twitter. Følger du meg følger jeg deg.

Jeg har hjemmeside med eget domene. Det tok helt av en periode og der måtte jeg roe meg ned en hel del. En skikkelig tidstyv.

Jeg har Facebook. Her har jeg etterhvert måtte lære meg begrensningenes kunst.

Jeg har Blogg. Ikke så veldig aktiv, går litt i rykk og napp.

Nå her jeg fått iMessenger……..

Lurer på om jeg går glipp av noe? Jeg får ringe opp min yngste sønn på Skype.

Når roen senker seg slapper jeg av med en film, lastet ned i itunes til min ipad, vist på tv med airplay via min appleTV2.

– Posted using BlogPress from my iPad

Til Filip Rygg

Politikere skal ikke bare få tilsvar de gangene man er uenige i deres valg. Jeg vil berømme deg Byråd Filip Rygg for å ha tatt inn over deg den saklige argumentasjonen mot nedlegging av Løvås Oppveksttun. I din blogg tidligere i vinter skrev du om monstermastene og om den høringen som fant sted. Du var indignert og med rette. Da jeg leste innlegget ditt var engasjementet mitt mot nedlegging av Løvås oppveksttun sterkt. Jeg leste i innlegget at det byråden anklaget olje- og energiminister Terje Riis-Johansen for, var akkurat det byråden selv gjorde i skolesaken. Jeg må inrømme at jeg tok feil.

Mangler ikke rotfeste
Til bt.no sa du, når det gjelder monstermastene, at du mente avgjørelsen ikke har rotfeste i fagmiljø, ikke i stortingsflertallet og ikke lokalt. Du sa videre at det er for deg opplagt at det er noen få i regjeringen lar det gå prestisje i saken, hvor det er viktigere å vinne saken enn å lande en god løsning. Dette er farlig. Sa du.

Din avgjørelse om å ikke legge ned Løvås oppveksttun er rotfestet i fagmiljø, i bystyret og ikke minst lokalt. Du har vist at det er mulig å snu, og å finne en god løsning.

Kommentar til Filip Ryggs – Blogg

Filip Rygg er indignert og med rette, men….
Hvorfor oppfører du deg på samme måte selv?
Under er en liten omskriving av din Blogg. Jeg er helt enig med det du skriver i din Blogg mot monstermastene. Ved å bytte ut noen av nøkkelordene i Bloggen kunne dette etter min mening enkelt handlet om din håndtering av saken vedr. Løvås oppveksttun.

Monsterbrølet
Vi visste alle at de ekstra rundene ikke var for å snu, men får redde seg ut av en alt for opphetet debatt. Når vår byråd for barnehage og skole i Bergen, Filip Rygg legger frem konklusjonene etter ekstra runden (Les Høring) vedrørende nedleggingen av Løvås Oppveksttun, forteller flere kilder at resultatet er det samme: Det blir skolenedleggelse i en av Bergens viktigste bydeler. Selv om Byrådet har drevet et imponerende spill de siste månedene er det ingen grunn til å tro at de vinner det endelige slaget om Bergen; velgerne.

Ser man på de plantede mediasakene, snuoperasjonen til Komité for kultur, idrett og næring og Ungdommens bystyre, kan man ikke gjøre noe annet enn å la seg imponere av strategene i Byrådet for sitt marionettregime, hvor noen få styrer samfunnsutviklingen. Mange politiske beslutninger kan reverseres, dette er ikke en slik. Avgjørelsen får betydning for de neste 20, 30 og 50 årene.

Jeg sitter i Fyllingsdalen og opplever at du oppfører deg på samme måten. Du hevder hardnakket at bestemmelsen om nedlegging av Løvås oppveksttun ikke er tatt, men alle signaler tyder på det motsatte. Alle fagfolk, inkludert NAF og Politiet. Et enstemmig bydelsstyre er uenig i nedleggingen. Hvem trekker i trådene dine?

– Mangler rotfeste
Til bt.no sier du, når det gjelder monstermastene, at du mener avgjørelsen ikke har rotfeste i fagmiljø, ikke i stortingsflertallet og ikke lokalt. Du sier videre at det er for deg opplagt at det er noen få i regjeringen lar det gå prestisje i saken, hvor det er viktigere å vinne saken enn å lande en god løsning. Dette er farlig. Sier du, Rygg.

Er dine avgjørelser like farlige, når de ikke har rotfeste i fagmiljø eller lokalt?

Vis at du støtter lokaldemokratiet og ikke legger ned Løvås oppveksttun..

Hvis du ser etter feil, ikke bruk kikkert, men speil….

Byplanlegging i Fyllingsdalen

Leserinnlegg. På trykk i Sydvesten 8. februar.
Hvor er Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen. Hvor er byplanleggerne?
Er det byråden for kultur som bestemmer byutviklingen?

Byråd for kultur Harald Victor Hove sier til Sydvesten: -Et kulturhus på Løvås oppveksttun vil også bidra til en god byutvikling. En vil få en forlengelse av bydelssenterområdet. Jeg forstår bare ikke argumentene jeg hører om at Løvås skole ligger for langt unna Oasen. En må ikke begrense et bydelssentrum til kun å gjelde Oasen. Det er ikke langt mellom Oasen og Løvås.

Byråd for kultur Harald Victor Hove uttaler seg her om hva som er god byutvikling og forstår ikke arkitektene/fagfolkene i Cubus og andre som påpeker at lokaliseringen ved Løvås oppveksttun er for langt unna Oasen og den fremtidige kollektivterminalen. Arkitektene i Cubus sier også at et kulturhus i Løvås Oppveksttun vil innebære at funksjonen og bygget ikke vil kunne inngå i omformingen av Oasen fra kjøpesenter til bydelssenter. Dersom en velger en trasé for bybanen i Hjalmar Brantingsvei vil lokaliseringen også være usentral og mindre optimal
kollektivmessig.

Den visjonære byplansjef Lous Mohr laget den første skissen til storbergen som viste bydelssentra i alle de fremtidige nye bydelene. Forbildene var de engelske new towns også kalt civic centre som skulle være komplette bysentra med sosial service, kultur og handel.
Fyllingsdalen var først ute. Det spesielle var at en kommersiell aktør ble gitt oppgaven å bygge det nye bydelssenteret. Kommunen var tilbakeholden / treg med å fylle senteret med offentlig service slik at det i all hovedsak ble et handelstilbud. Det var likevel et bydelssenter med bibliotek, post, bank, politi, sosialkontor og legetjenester. Dette kan dere lese mye om i Hans-Jacob Roald sin bok BYPLANEN, en historie om utviklingen av Bergen by.

Oasen fungerte som en oase, som et eksotisk samlingssted. I dag er mye av det eksotiske – stedets særegenhet skrellet bort. De fleste av tjenestene er i dag flyttet til Spelhaugen industriområde.

Nå vil Byråd for kultur Harald Victor Hove (H) legge kulturhuset,inkludert biblioteket. I motsatt retning av Spelhaugen. Han vil forlenge bydelssenterområdet. Da spør jeg igjen, Hvor er Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen (Krf). Hvor er byplanleggerne?

Bystyret har nå en mulighet til å reetablere Oasen som bydelssenter. Det er nå på tide å fullføre intensjonene bak integreringen av Fyllingsdalen i 1955 og etablering av storkommunen i 1972 ved å gi Fyllingsdalen ikke bare et kulturhus ved Oasen, men en kulturinstitusjon som del av et fullverdig bydelssenter.

HØRING OM AVVIKLING AV LØVÅS OPPVEKSTTUN

I bystyresak 568/10: Bærekraftig skolestruktur i Bergen 2011-2024 har bystyret vedtatt følgende: «Byrådet vil legge frem egen sak om Løvås, der en foreslår å fristille skolearealene til kulturformål. Barnehagedelen opprettholdes. Saken vil bli sendt på høring».

Da saken om etablering av kulturhus i skolebygningen er sentral i saken tillater Fyllingsdalen Ungdomslag seg å avgi uttalelse.

Fyllingsdalen Ungdomslag ble stiftet i 1897 og har drevet kulturhus i Fyllingsdalen siden 1933. Fra 1955 og i tiden etter var Fyllingsdalen preget av at den ble en del av Bergen. I forbindelse med utbyggingen og eksproprieringen av eiendommene i Fyllingsdalen, planla kommunen å
rive ungdomshuset fordi man ikke så muligheten av at Ungdomslaget kunne «overleve» utbyggingen. Samtlige grunneiere i Fyllingsdalen gikk mot disse planene og de fikk gjennomslag for at Ungdomshuset Trudvang fikk bestå.

Ungdomshuset er i daglig drift, og drives fremdeles av Fyllingsdalen ungdomslag. Det er aktiviteter i ungdomshuset alle dagene i uken for beboere i Fyllingsdalen i alle aldre. Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor leier noen dager i uken og har et rikt utvalg av
aktiviteter. De fleste som bor i Fyllingsdalen har et forhold til ungdomshuset. Ungdomshuset har lange tradisjoner. Etter krigen ble huset brukt til skole og kirke/gudstjenester. Her har det vært feiret bryllup, konfirmasjon, barnedåp og utallige festlige lag. Her er kor og teater.

Fyllingsdalen Ungdomslag har vært aktivt deltagende i å utarbeide forslaget som Fyllingsdalen Kulturråd har til lokalisering av kulturhus i Fyllingsdalen.

Om de gamle gangbroplanene blir gjennomført, slik at den gamle veien på oversiden av Folke Bernadottesvei får en direkteforbindelse over til kulturhuset lokalisert ved Oasen og kollektivterminalen. Så vil port-karakteren et nytt kulturhus vil være, bli ytterligere fremhevet.
Gangbroen vil gi en unik mulighet for ungdomshuset – Trudvang – til å bli en del av kulturhuset. Huset vil kunne være et spennende supplement med sin sal, scene og sjarm, som beskrevet i utredningen til Fyllingsdalen kulturråd.

Fyllingsdalen Ungdomslag støtter Fyllingsdalen kulturråd og ber om at et nytt kulturhus i Fyllingsdalen kommer så nært Oasen som kulturrådet har foreslått. Bystyret har nå en mulighet til å reetablere Oasen som bydelssenter. Gi Fyllingsdalen ikke bare et kulturhus ved Oasen, men en kulturinstitusjon som del av et fullverdig bydelssenter.

Styret i Fyllingsdalen Ungdomslag

Stig Klynderud(s) Leder, Kjersti Sælensminde(s), Dag Tor Johannessen(s), Alf Magnus Johannesen(s), Trond Johannesen(s), Anders Haugen(s)

Fyllingsdalen stemoderlig behandlet

Her er leserinnlegget mitt som står på trykk i dagens BT (23.01.2011)
Fyllingsdalen er stemoderlig behandlet.

Jeg er Fyllingsdøl. For meg er det en hedersbetegnelse. Jeg har sett bydelen vokse. Jeg kan minnes gartneriene, minkfarmen og gårdene. En gang var Fyllingsdalen Bergen sitt spiskammers.

Nå er jeg fortvilet, for jeg har begynt å lure på hva Bergen kommune og politikerne vil med Fyllingsdalen. Finnes det ingen helhetlig plan? Oasen har siden det ble bygget fungert som et bydelssenter, med bibliotek, post, bank, politi, sosialkontor og legetjenester. Oasen har lagt godt til i forhold til offentlig kommunikasjon.

Bydelen er blitt desentralisert. Sosialtjenesten, den kommunale delen av NAV, ble høsten 2007 flyttet fra Oasen, til industriområdet på Spelhaugen 2 km fra Oasen.

Fyllingsdalen Kulturkontor ble slått sammen med Laksevåg og heter nå Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor og er flyttet til Laksevåg bydel.

Det er lenge siden Politiet hadde sine kontorer på Oasen.

Posten har flyttet fra Oasen. Du må nå prøve å finne ditt lokale Postkontor i en lokal butikk. I tillegg har DNB NOR, som holder til på Oasen, sluttet å betjene kundene sine regninger.

LAR pasienter fra Fyllingsdalen har nå fått sitt utdelingssted i Laksevåg bydel.

Fyllingsdalen bydelsstyre har blitt lagt ned. For andre gang, sammen med byens øvrige bydelsstyrer.

Nå vil politikerne flytte enda en offentlig tjeneste vekk fra Oasen, biblioteket, ikke så lang vil noen hevde, drøye 500 meter.

Bystyret/politikerne har besluttet å legge ned Løvås oppvekstun. Etter først å ha foreslått å legge ned Seljedalen skole. Jeg var på folkemøte på Løvås skole og traff politikere fra alle partiene. Det var mange innlegg som talte mot å legge ned Seljedalen skole. Politikerne skrøt av den flotte omvisningen de hadde fått på Løvås oppveksttun. Ingen sa et ord om at Løvås oppvekstun ville bli nedlagt. Vi i salen husket hva politikerne sa i 2008. Oppveksttun var redningen for nedleggingstruede skoler. Det ville gi foreldrene forutsigbarhet het det.

Så velger politikerne å sette skole og kultur opp mot hverandre. Legge ned Løvås oppvekstun og etablere kulturhus på tomten.

Hadde ingen av politikerne kunnskap om dette da folkemøtet blir holdt dagen før? I så fall var det godt skuespill. Det er også politikere som hevder at dette er den mest demokratiske prosessen som har blitt gjort på lenge(?).

Fyllingsdalen Kulturråd har fått rikelig med penger fra Bergen kommune til å utrede kulturhus i Fyllingsdalen og kulturrådet sitt forslag fikk allmenn oppslutning på et allmøte i Fyllingsdalen, våren 2010. Kulturrådet foreslår å legge Fyllingsdalen kulturhus like ved Oasen.

Nå velger våre politikere å følge en lang trend. Fyllingsdalen skal ikke ha et bydelssenter. Slik som f.eks. Åsane, Arna, Fana og Laksevåg

Nå skal våre fremste politikere også flytte biblioteket vekk fra Oasen til et nytt kulturhus i Løvås oppveksttuns lokaler. Enda en desentralisering av offentlige tjenester.

Politikerne i Bystyret har nå to viktige politiske saker i fanget,nedleggingen av Løvås oppveksttun og beslutningen om å bygge kulturhus i bydelen.

Fyllingsdalen bydelsstyre (bydelens egne politikere) frarådet å legge ned Løvås skole, enstemmig. Bydelsstyret vedtok også enstemmig i et møte våren 2010 å prioritere Fyllingsdalen kulturråds forslag til kulturhus.

Jeg mener at det er på tide at Fyllingsdalen får tilbake et bydelssenter. Legg Fyllingsdalen Kulturhus ved Oasen. Ikke legg ned Løvås oppveksttun, gi foreldre og barn i Fyllingsdalen den forutsigbarheten som politikerne har lovet.

Oasen som bydelssentrum

«»– Et kulturhus på Løvås oppveksttun vil også bidra til en god byutvikling. En vil få en forlengelse av bydelssenterområdet. Jeg forstår bare ikke argumentene jeg hører om at Løvås skole ligger for langt unna Oasen. En må ikke begrense et bydelssentrum til kun å
gjelde Oasen. Det er ikke langt mellom Oasen og Løvås, sier Hove.»»
(Sydvesten 18.01.2011 http://www.sydvesten.no/?p=1849#more-1849)

Bydelen er etter min oppfatning blitt desentralisert. Oasen har en gang fungert som et bydelssenter, med bibliotek, post, bank, politi, sosialkontor og legetjenester. Oasen har lagt godt til i forhold til offentlig kommunikasjon.

Forlengelsen av Oasen som bydelsenterområdet har pågått i mange år uten en helhetlig plan. Nå vil byråden strekke den enda lenger.

Sosialtjenesten, den kommunale delen av NAV, ble høsten 2007 flyttet fra Oasen til industriområdet i Spelhaugen, sammen med NAV stat. Her ligger også barnevernstjenesten som også i sin tid var lokalisert på Oasen. Ansatte i Hjemmehjelptjenesten har også sin arbeidsplass i
Spelhaugen, de var også tidligere på Oasen. Det er lenge siden Politiet flyttet fra Oasen til samme industriområde. Posten har flyttet fra Oasen. De har også åpnet ny filial i Spelhaugen. Fyllingsdalen Kulturkontor er slått sammen med Laksevåg og heter Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor og er flyttet til Laksevåg bydel.

Nå vil Byråden flytte enda en offentlig tjeneste vekk fra Oasen, kulturhuset, inkludert biblioteket. I motsatt retning av Spelhaugen.

Nå velger byråden å følge en lang trend. Fyllingsdalen skal ikke ha et bydelssenter slik som f.eks. Åsane, Arna, Fana og Laksevåg, men mange små.

Jeg vil berømme Komité for kultur, idrett og næring og komitéleder Trude Drevland som enstemmig har vedtatt følgende Merknad til Kulturarenaplanen:

Sitat:Kulturhus i Fyllingsdalen

Konkret sak om lokalisering av kulturhus i Fyllingsdalen fremmes ikke før høring om fremtiden til Løvåsen skole er gjennomført og saken om Løvåsen skole er vedtatt i bystyret.Sitat slutt.

Kulturhus i Fyllingsdalen

Utgangspunkt
I alle bydeler i Bergen prøver en å utvikle bydelsentraene – til bydels(små)byer med såkakalt gode urbane kvaliteter. Hovedvirkemidlene er offentlige torg/plasse/parker, kollektivterminaler og andre funksjoner som er med å danne attraktive offentlige rom.En forsøker å strukturere gang og sykkelveier slik at de gir effektiv tilkomst til sentraene.
Parkering blir samlet i anlegg som gir sømløs overgang fra bil til kollektivtilbud – særlig bybanen («park & ride») . Dette er alt sammen grep for å gjøre disse stedene til noe annet enn «innelukkete» kjøpesentre omgitt av store asfaltflater til parkering. Både på Nesttun og i Åsane har kommunen valgt å bruke kulturhus som viktige brikker i formingen av et mest mulig bymessig bydelsenter. I Åsane ser det nå ut til det satses på mer enn kulturtilbudene – også andre offentlige funksjoner/tjenester inngår i det som fortoner seg som et «bydelshus» i ordets videste forstand. Åsanes «Torgallmenning» vil være omgitt av kultur/bydelshus, kirke og videregående skole.

Med bybanen som strategi for byutviklingen (jfr. kommuneplanens arealdel) er disse grepene blitt forsterket; rundt alle bybanestopp og særlig knutepunktene prøver en å utvikle gode byrom og samle viktige funksjoner tett inn på stasjonene.

Å utvikle by i Fyllingsdalen
Oasen er uomtvistet Fyllingsdalen bydelsentrum. I likhet med tilsvarende kjøpesenterbaserte bydelsentre i andre bydeler (Vestkanten, Øyrane torg, Åsane senter) – vil Oasen ha behov for kraftige grep for å kunne endre seg til en «småby». Etter en grundig prosess der 12 ulike tomter ble vurdert spredt rundt i store deler av Fyllingsdalens mer sentrale deler, kom en fram til at kulturhuset ville og burde kunne være et avgjørende grep for å kunne videreutvikle Oasen i ønsket retning. Dette ble forsterket ved den positive respons som ble gitt både fra Hordaland fylkeskommune (med ansvar for samferdsel inkl. bybane) og Statens Vegvesen mht. å samarbeide om å utvikle en forbedret kollektivterminal kombinert med et bydelstorg i samspill med et kulturhus.

Mer enn et kulturhus
Et kulturhus lokalisert i selve hjertet av bydelen der pulsen er størst vil gi kommunens satsing på inntil 90 mill kr. (jfr. den reviderte kulturarenaplanen) – betydelig effekt – utover å få på plass et sårt savnet og dypt etterlengtet kulturhus:

1. Det vil kunne bidra på en avgjørende måte til at det blir skapt/etablert et bydelstorg ved Oasen.

2. Kulturhuset vil styrke kollektivterminalen som attraktivt knutepunkt ved å være sosial,kulturell og bokstavlig «varmestue» for terminalbrukerne. Og slik sett bidra også til at kollektivbruk blir ennå mer attraktivt.

3. Erfaringen fra kulturhus med denne typen beliggenhet er at det er et potensiale for en svært høy «dropp inn»-effekt. Kulturhuset blir et lavterskeltilbud som vil bli benyttet av langt flere og til dels helt andre grupper enn dem som drar til et kulturhus iht avtalte aktiviteter. (Slik bibliotekene opplever det når de er i et kjøpesenter). Ikke minst vil
stikke-innom-effekten være stor i forhold til barn og unge.

4. Besøket til kulturhusets kafé, utstillinger o.a. blir langt høyere når huset ligger i en torg og høytrafikkert situasjon. Det har både en viktig inntekts og formålsside.

5. I forhold til ungdomsgruppen vil lokaliseringen på «terminaltomten» være optimal; en planlagt gangbro vil knytte eksisterende ungdomshus direkte til kulturhuset. Mange ungdommer vil ventelig ønske fortsatt å bruke ungdomshuset til øving og som base. Et bydelstorg ved en trafikkterminal vil – om det blir lagt litt til rette – være et yndet
sted for skatere o.a. slik Ole Bullsplass og plassen ved USF er i Bergen.

6. I forhold til miljø og klimavurderinger vil kulturhuset lokalisert i selve knutepunktet for kollektvtrafikken både før og etter at bybanen er kommet hit, bidra til at behovet for bilkjøring til aktivitetene/tiilbudene i huset kan reduseres betydelig. Kulturhuset vil også kunne dra veksler på eksisterende og planlagt parkering (inkludert park &ride-parkering som planlegges ved Foto-Knudsen m. ny gangvei til terminalen). Samlet vil kulturhuset redusere behovet for bilkjøring og stimulere bruk av kollektive transportmidler.

7. En kulturhus lagt ved kollektivterminal og Oasen vil bidra til å trekke til seg kommersielle og ikke-kommersielle aktører; «(besøks-)trafikk avler trafikk». Det vil slik sett styrke Oasen i konkurransen med andre bydelsentra, og bidra til at fyllingsdøler i ennå større grad orienterer seg hit – til sitt eget nærmiljø.

8. Lokaliteten gir muligheter for OPS-løsninger dersom Bergen kommune likevel vurderer at de ikke ønsker å eksponere investeringsbudsjettet sitt i så stor grad som det er signalisert (inntil 90 mill kr.). OPS-løsninger kan også gi rom for at behovet for fleksible utvidelsesmuligheter kan innarbeides som en opsjon der privat aktør tar risikoen (Større areal kan f.eks. tas med i utbyggingen og leies ut til andre formål f.eks. med 5 års leieavtale inntil kommunens behov melder seg).

9. Hvis smertegrensen er ca. 90 mill kr. – kan en eventuelt bygge et kulturhus i samsvar med denne rammen, og gjøre OPS-avtale om at en får skjøtt på med ytterligere areal/funksjoner når økonomien tillater det.

Oppsummert:
• Et tiltak og en satsing som et nytt kulturhus er «et kort» kommunen bare kan spille ut en gang i hver bydel – da er det av aller største betydning at det har størst mulig effekt. Som grep bør det være noe langt mere enn «bare et kulturtiltak» (som selvsagt ikke er noe «bare – bare».) for å forsvare en investering på rundt 100 mill kr.
• Hvis Bergen kommune ikke er villige til å ta kulturhustiltaket inn den aktuelle reguleringsplanen for ny kollektivterminal m.m. – så er det et tegn på at en ikke ønsker å se kulturhuset inn i en «byutvikling» av Oasen. Det må i så fall begrunnes HVORFOR dette perspektivet ikke er viktig i Fyllingsdalen, mens det er tillagt avgjørende vekt f.eks. i Åsane.

Mvh – Fyllingsdalen Kulturråd