Kulturhus i Fyllingsdalen

Utgangspunkt
I alle bydeler i Bergen prøver en å utvikle bydelsentraene – til bydels(små)byer med såkakalt gode urbane kvaliteter. Hovedvirkemidlene er offentlige torg/plasse/parker, kollektivterminaler og andre funksjoner som er med å danne attraktive offentlige rom.En forsøker å strukturere gang og sykkelveier slik at de gir effektiv tilkomst til sentraene.
Parkering blir samlet i anlegg som gir sømløs overgang fra bil til kollektivtilbud – særlig bybanen («park & ride») . Dette er alt sammen grep for å gjøre disse stedene til noe annet enn «innelukkete» kjøpesentre omgitt av store asfaltflater til parkering. Både på Nesttun og i Åsane har kommunen valgt å bruke kulturhus som viktige brikker i formingen av et mest mulig bymessig bydelsenter. I Åsane ser det nå ut til det satses på mer enn kulturtilbudene – også andre offentlige funksjoner/tjenester inngår i det som fortoner seg som et «bydelshus» i ordets videste forstand. Åsanes «Torgallmenning» vil være omgitt av kultur/bydelshus, kirke og videregående skole.

Med bybanen som strategi for byutviklingen (jfr. kommuneplanens arealdel) er disse grepene blitt forsterket; rundt alle bybanestopp og særlig knutepunktene prøver en å utvikle gode byrom og samle viktige funksjoner tett inn på stasjonene.

Å utvikle by i Fyllingsdalen
Oasen er uomtvistet Fyllingsdalen bydelsentrum. I likhet med tilsvarende kjøpesenterbaserte bydelsentre i andre bydeler (Vestkanten, Øyrane torg, Åsane senter) – vil Oasen ha behov for kraftige grep for å kunne endre seg til en «småby». Etter en grundig prosess der 12 ulike tomter ble vurdert spredt rundt i store deler av Fyllingsdalens mer sentrale deler, kom en fram til at kulturhuset ville og burde kunne være et avgjørende grep for å kunne videreutvikle Oasen i ønsket retning. Dette ble forsterket ved den positive respons som ble gitt både fra Hordaland fylkeskommune (med ansvar for samferdsel inkl. bybane) og Statens Vegvesen mht. å samarbeide om å utvikle en forbedret kollektivterminal kombinert med et bydelstorg i samspill med et kulturhus.

Mer enn et kulturhus
Et kulturhus lokalisert i selve hjertet av bydelen der pulsen er størst vil gi kommunens satsing på inntil 90 mill kr. (jfr. den reviderte kulturarenaplanen) – betydelig effekt – utover å få på plass et sårt savnet og dypt etterlengtet kulturhus:

1. Det vil kunne bidra på en avgjørende måte til at det blir skapt/etablert et bydelstorg ved Oasen.

2. Kulturhuset vil styrke kollektivterminalen som attraktivt knutepunkt ved å være sosial,kulturell og bokstavlig «varmestue» for terminalbrukerne. Og slik sett bidra også til at kollektivbruk blir ennå mer attraktivt.

3. Erfaringen fra kulturhus med denne typen beliggenhet er at det er et potensiale for en svært høy «dropp inn»-effekt. Kulturhuset blir et lavterskeltilbud som vil bli benyttet av langt flere og til dels helt andre grupper enn dem som drar til et kulturhus iht avtalte aktiviteter. (Slik bibliotekene opplever det når de er i et kjøpesenter). Ikke minst vil
stikke-innom-effekten være stor i forhold til barn og unge.

4. Besøket til kulturhusets kafé, utstillinger o.a. blir langt høyere når huset ligger i en torg og høytrafikkert situasjon. Det har både en viktig inntekts og formålsside.

5. I forhold til ungdomsgruppen vil lokaliseringen på «terminaltomten» være optimal; en planlagt gangbro vil knytte eksisterende ungdomshus direkte til kulturhuset. Mange ungdommer vil ventelig ønske fortsatt å bruke ungdomshuset til øving og som base. Et bydelstorg ved en trafikkterminal vil – om det blir lagt litt til rette – være et yndet
sted for skatere o.a. slik Ole Bullsplass og plassen ved USF er i Bergen.

6. I forhold til miljø og klimavurderinger vil kulturhuset lokalisert i selve knutepunktet for kollektvtrafikken både før og etter at bybanen er kommet hit, bidra til at behovet for bilkjøring til aktivitetene/tiilbudene i huset kan reduseres betydelig. Kulturhuset vil også kunne dra veksler på eksisterende og planlagt parkering (inkludert park &ride-parkering som planlegges ved Foto-Knudsen m. ny gangvei til terminalen). Samlet vil kulturhuset redusere behovet for bilkjøring og stimulere bruk av kollektive transportmidler.

7. En kulturhus lagt ved kollektivterminal og Oasen vil bidra til å trekke til seg kommersielle og ikke-kommersielle aktører; «(besøks-)trafikk avler trafikk». Det vil slik sett styrke Oasen i konkurransen med andre bydelsentra, og bidra til at fyllingsdøler i ennå større grad orienterer seg hit – til sitt eget nærmiljø.

8. Lokaliteten gir muligheter for OPS-løsninger dersom Bergen kommune likevel vurderer at de ikke ønsker å eksponere investeringsbudsjettet sitt i så stor grad som det er signalisert (inntil 90 mill kr.). OPS-løsninger kan også gi rom for at behovet for fleksible utvidelsesmuligheter kan innarbeides som en opsjon der privat aktør tar risikoen (Større areal kan f.eks. tas med i utbyggingen og leies ut til andre formål f.eks. med 5 års leieavtale inntil kommunens behov melder seg).

9. Hvis smertegrensen er ca. 90 mill kr. – kan en eventuelt bygge et kulturhus i samsvar med denne rammen, og gjøre OPS-avtale om at en får skjøtt på med ytterligere areal/funksjoner når økonomien tillater det.

Oppsummert:
• Et tiltak og en satsing som et nytt kulturhus er «et kort» kommunen bare kan spille ut en gang i hver bydel – da er det av aller største betydning at det har størst mulig effekt. Som grep bør det være noe langt mere enn «bare et kulturtiltak» (som selvsagt ikke er noe «bare – bare».) for å forsvare en investering på rundt 100 mill kr.
• Hvis Bergen kommune ikke er villige til å ta kulturhustiltaket inn den aktuelle reguleringsplanen for ny kollektivterminal m.m. – så er det et tegn på at en ikke ønsker å se kulturhuset inn i en «byutvikling» av Oasen. Det må i så fall begrunnes HVORFOR dette perspektivet ikke er viktig i Fyllingsdalen, mens det er tillagt avgjørende vekt f.eks. i Åsane.

Mvh – Fyllingsdalen Kulturråd