Kap 2; Rom 304 – Wedgewood hotel

Dagen før vi dro til London var vi tre brødrene samlet. En sen fredag kveld. Flyet skulle gå grytidlig lørdag morgen. Flybilletter var bestilt noen dager tidligere. Kanskje vi skulle hatt et sted å bo? Vi ble raskt enige i at første natten fikk vi ordne når vi traff våre venner i Allington. Andre natten skulle yngstemann uansett reise til Bath og bo på Hilton, og da hadde jo han hotel. Vi skulle ikke være dårligere. Vi ville ha hotellrom klart når vi ankom London søndag.

Booking.com gir veldig mange treff når du søker på en natt på hotel i London. Vi avgrenset søket til Paddington. Søket ble enkelt og greit sortert med de billigste øverst. I mot oss på skjermen øverst på listen var Wedgewood hotel. Glimrende, her var det valuta for pengene. £33.- det var billig for hotellrom for to personer en natt i London. Hotellet ble kjapt og greit bestilt.

I tredje etasje på Wedgewood hotel var det positive inntrykket av hotellet helt borte. Etter heisturen hadde depresjonen og pessimismen etablert seg som en svart sky rundt topplokket. Alt jeg nå ønsket var en dusj, men jeg begynte nå å tenke på at så billig vi hadde fått hotellrommet, så var det jo ikke sikkert det var dusj. Hva får du for drøyt 300.- kroner i dag. Det kan da umulig være bad med dusj til den prisen. Nedtynget og sakte gikk vi gjennom de smale gangene i tredje etasje på Wedgewood hotel. Hvor er rom 304?

Vi står utenfor rom 304. Spent på hva som møter oss. Vel inne på rommet ser jeg meg rundt. Vindu mot gaten. To skap. Hylle med speil tre senger(?). Ikke spesielt rent. Sakte begynte det å gå opp for meg. Det er ikke bad på rommet. Jeg ble både kortpustet, svimmel og oppgitt. Ikke så lett å bli forbannet, når jeg har gjort bestillingen selv. Har var nok kvalitetsikringen helt fraværende. Sånn går det når det bare er prisen som teller. Oppgitt roper jeg til Broderen: “Her er jo ikke noe bad.” Drømmen om en lang god dusj var knust.

Vi tar av oss ytterjakkene og Broderen leter etter en kleshenger. Gleden jeg opplever er ubeskrivelig. Inne i det ene garderobeskapet er det et bitte lite bad. Liten vask, en do og en dusj. Jeg tror ikke at noen, noengang har blitt så glad for et så lite bad. Denne gangen var størrelsen uten betydning. Jeg blir ordentlig begeistret for det lille badet i skapet. Syntes jeg nå vi hadde gjort et kupp til £33.-.

En lang dusj senere. Med rene klær på rene kropper, spaserer vi ned alle trappene og i godt humør ut i gatene i Notting Hill. Spiser god mat og drikker god øl. Ja jammen kan det snu fort.

London er en fin by og besøke.

Historien fra Wedgewood hotel fortsetter i morgen…. Følg med…

Ikke lett å forstå at bak den grå døren er det et bad