Fikk en god natts søvn. Har begynt å tro på dem som sier at jeg hører dårlig. Alle sier at Broderen snorker noe helt for jæv….. Jeg sov som en stein hele natten og merket knapt at han var i rommet. Skal jeg tro på dem som sier at Broderen snorker, så må jeg også tro på den som sier jeg hører dårlig.
Når dagen startet med en lang og god dusj må jo dagen bli bra. Wedgewood hotel har selvfølgelig frokost for to personer inkludert i prisen på £33.-. Kaffetørste og litt sultne var vi klar til å finne ut hvor frokosten ble servert. Jeg erindrer at jeg kvelden før hadde sett ordet “breakfast” over en dør i nærheten av resepsjonen. Vi valgte selvfølgelig vekk bruken av heis. Det var liksom helt naturlig å velge trappene.
I resepsjonen fant vi døren med “breakfast”. Gjennom den døren kom vi inn i en trang gang, som igjen førte videre ned en smal trapp. I bunnen av trappen var det en liten gang med vinduer mot frokostrommet. Jaggu meg, så var det mye folk. Inne i rommet fant vi køen som tilsynelatende førte frem til frokostbufeen. Da det var vår tur ble vi noe forvirret. Bufeen bestod av to stabler med skiver. På den ene siden av stablene med skiver var en toaster, og på den andre siden, en dispenserer med melk og jus. Vi har minglet med lokalbefolkningen før, så vi gjorde som dem. Toastet to skiver hver og tok hvert vårt glass med jus. Vi følger selvfølgelig mottoet “Fake it till you make it”. Later som om dette var den naturligste ting av verden, men jeg var inn i granskaugen skuffet, men skuffelsen ble kortvarig. Vi fant en bord med to ledige stoler, og til vår store glede var det midt på bordet en lite stabel med posjonspakninger med smør og en tilsvarende stabel med syltetøy.
Frokosten var reddet.