Må nyte skjærtorsdag med en tur ut i naturen. Fin tur fra Gravdal opp Nygårdslien og videre over Gravdalsfjellet med pause på Viggohytten. Fra Viggohytten gikk turen videre ned i Kanadaskogen forbi Moseplassen til hundeparken. På vei til Gravdal, bak plantasjen, dukket den fine hjorten opp
Hangursbanen er blitt erstattet med Voss gondol som nettopp har åpnet. Rask og enkel tur til toppen av Hanguren fra Voss stasjon. Måtte jo ta en tur når vi først var på Voss
Skrev oss inn i manntallet på vei inn til Glitterheim Teltet på plass. Klar for middag på Glitterheim Vi går T-merket rute mot RussvannetJotunheimenEr det Besseggen vi ser i det fjerne?Ingen stress, bare roRussvassbueRussdalen
Godt merket fra Spiterstulen Den fine utsikten kom fort infineværetI det fjerne ser vi alle som går på rekke og rad over Styggebreen fra JuvasshyttenEn liten pust i bakken med utsikt til toppen av Galdhøpiggen Fin utsikt fra toppen av Galdhøpiggen
Køen før start var enorm. En lege oppfordret til å ha minimalt med klær på kroppen. Jeg fulgte oppfordringen, og ble derfor stående og fryse før før start. Oppvarming var det små muligheter til i den tettpakkede folkemassen.
Starten har gått, sakte begynner vi å bevege oss mot startstreken, som virker uendelig langt fremme. Massen har økt tempoet fra små skritt, til lett jogg på stedet (nesten). Jeg følger rytmen, skrittlengeden øker. der passerte jeg startstreken. Jeg er i gang med mitt første mosjonsløp, tankene raser gjennom hodet. Klarer jeg å fullføre? Er kondisjonen god nok?
Der passerte jeg 1-km. skiltet. 9 km. igjen. Jeg løper i Karl Johans gate. Store menneskemengder på begge sider. Jeg smiler, og øker tempoet, dette går jo fint. Jeg har funnet en fin løpsrytme.
Pessimistisk som jeg var da jeg meldte meg på, bestemte jeg meg for å å fullføre på 60 min. Jeg tenker nå at jeg er i bedre form enn jeg trodde. Dette går alt for lett.
Der er Monolitten – jeg er halvveis. jeg forsyner meg med XL1 på drikkestasjonen. Selvfølgelig setter jeg første slurken i halsen, får en hostekule, blir kvitt vannet i halsen uten å stoppe opp. Løpet går fortsatt fint, og jeg smugtiptter på løpsnumrene til dem jeg passerer. jeg har løpt forbi noen tusen, selvtillitten øker. jeg løper nå i Bygdøy allé, Brodal skriker «Heia Trond». Farten øker ubevist.
7500 m. ØK HER, sier et skilt. Jeg følger oppfordringen, og oppdager at kroppen min har mye å gi. Menneskemassene flyr forbi – ikke langt igjen.
Siste bakken før mål, jeg passerer målstreken. jeg klarte det!
Jeg har vunnet over meg selv, jeg fullførte! Sliten, trøtt og enormt tørst. Jeg sluker mengder med XL1.
……….. en lykkelig sentrumsløper, som ble nr. 2522.