Gallerier

Jeg vil takke New Public Managment for å ha beriket språket slik at det er mulig og uten hensyn til en avtagende arbeidsmodell spore synergieffekten som en følge av kjernevirksomheten. Med utgangspunkt i en løpende problematikk kommuniseres scenarioet gjennom evalueringen. Sett på bakgrunn av en helhetlig kvalitetsheving stimuleres egenarten hva angår vesentligheten. Under henvisning til en langsiktig avveining balanseres scenarioet med henblikk på tilgjengeliggjøringen. Vedrørende en proaktiv struktur effektueres potensialet hva gjelder evalueringen. Under forutsetning av en vedvarende problematikk synliggjøres betydningen på tvers av vesentligheten. Uten hensyn til en langsiktig kvalitetsheving tilgjengeliggjøres forankringen avhengig av implementeringen. Jeg vil takke Svadageneratoren for å ha gitt meg mulighet til å utvikle min språklige ballast. Jeg vil anbefale «Ordbok for underklassen» den gir et videre perspektiv.

Ha en fin dag..

Politikere skal ikke bare få tilsvar de gangene man er uenige i deres valg. Jeg vil berømme deg Byråd Filip Rygg for å ha tatt inn over deg den saklige argumentasjonen mot nedlegging av Løvås Oppveksttun. I din blogg tidligere i vinter skrev du om monstermastene og om den høringen som fant sted. Du var indignert og med rette. Da jeg leste innlegget ditt var engasjementet mitt mot nedlegging av Løvås oppveksttun sterkt. Jeg leste i innlegget at det byråden anklaget olje- og energiminister Terje Riis-Johansen for, var akkurat det byråden selv gjorde i skolesaken. Jeg må inrømme at jeg tok feil.

Mangler ikke rotfeste
Til bt.no sa du, når det gjelder monstermastene, at du mente avgjørelsen ikke har rotfeste i fagmiljø, ikke i stortingsflertallet og ikke lokalt. Du sa videre at det er for deg opplagt at det er noen få i regjeringen lar det gå prestisje i saken, hvor det er viktigere å vinne saken enn å lande en god løsning. Dette er farlig. Sa du.

Din avgjørelse om å ikke legge ned Løvås oppveksttun er rotfestet i fagmiljø, i bystyret og ikke minst lokalt. Du har vist at det er mulig å snu, og å finne en god løsning.

Her er leserinnlegget mitt som står på trykk i dagens BT (23.01.2011)
Fyllingsdalen er stemoderlig behandlet.

Jeg er Fyllingsdøl. For meg er det en hedersbetegnelse. Jeg har sett bydelen vokse. Jeg kan minnes gartneriene, minkfarmen og gårdene. En gang var Fyllingsdalen Bergen sitt spiskammers.

Nå er jeg fortvilet, for jeg har begynt å lure på hva Bergen kommune og politikerne vil med Fyllingsdalen. Finnes det ingen helhetlig plan? Oasen har siden det ble bygget fungert som et bydelssenter, med bibliotek, post, bank, politi, sosialkontor og legetjenester. Oasen har lagt godt til i forhold til offentlig kommunikasjon.

Bydelen er blitt desentralisert. Sosialtjenesten, den kommunale delen av NAV, ble høsten 2007 flyttet fra Oasen, til industriområdet på Spelhaugen 2 km fra Oasen.

Fyllingsdalen Kulturkontor ble slått sammen med Laksevåg og heter nå Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor og er flyttet til Laksevåg bydel.

Det er lenge siden Politiet hadde sine kontorer på Oasen.

Posten har flyttet fra Oasen. Du må nå prøve å finne ditt lokale Postkontor i en lokal butikk. I tillegg har DNB NOR, som holder til på Oasen, sluttet å betjene kundene sine regninger.

LAR pasienter fra Fyllingsdalen har nå fått sitt utdelingssted i Laksevåg bydel.

Fyllingsdalen bydelsstyre har blitt lagt ned. For andre gang, sammen med byens øvrige bydelsstyrer.

Nå vil politikerne flytte enda en offentlig tjeneste vekk fra Oasen, biblioteket, ikke så lang vil noen hevde, drøye 500 meter.

Bystyret/politikerne har besluttet å legge ned Løvås oppvekstun. Etter først å ha foreslått å legge ned Seljedalen skole. Jeg var på folkemøte på Løvås skole og traff politikere fra alle partiene. Det var mange innlegg som talte mot å legge ned Seljedalen skole. Politikerne skrøt av den flotte omvisningen de hadde fått på Løvås oppveksttun. Ingen sa et ord om at Løvås oppvekstun ville bli nedlagt. Vi i salen husket hva politikerne sa i 2008. Oppveksttun var redningen for nedleggingstruede skoler. Det ville gi foreldrene forutsigbarhet het det.

Så velger politikerne å sette skole og kultur opp mot hverandre. Legge ned Løvås oppvekstun og etablere kulturhus på tomten.

Hadde ingen av politikerne kunnskap om dette da folkemøtet blir holdt dagen før? I så fall var det godt skuespill. Det er også politikere som hevder at dette er den mest demokratiske prosessen som har blitt gjort på lenge(?).

Fyllingsdalen Kulturråd har fått rikelig med penger fra Bergen kommune til å utrede kulturhus i Fyllingsdalen og kulturrådet sitt forslag fikk allmenn oppslutning på et allmøte i Fyllingsdalen, våren 2010. Kulturrådet foreslår å legge Fyllingsdalen kulturhus like ved Oasen.

Nå velger våre politikere å følge en lang trend. Fyllingsdalen skal ikke ha et bydelssenter. Slik som f.eks. Åsane, Arna, Fana og Laksevåg

Nå skal våre fremste politikere også flytte biblioteket vekk fra Oasen til et nytt kulturhus i Løvås oppveksttuns lokaler. Enda en desentralisering av offentlige tjenester.

Politikerne i Bystyret har nå to viktige politiske saker i fanget,nedleggingen av Løvås oppveksttun og beslutningen om å bygge kulturhus i bydelen.

Fyllingsdalen bydelsstyre (bydelens egne politikere) frarådet å legge ned Løvås skole, enstemmig. Bydelsstyret vedtok også enstemmig i et møte våren 2010 å prioritere Fyllingsdalen kulturråds forslag til kulturhus.

Jeg mener at det er på tide at Fyllingsdalen får tilbake et bydelssenter. Legg Fyllingsdalen Kulturhus ved Oasen. Ikke legg ned Løvås oppveksttun, gi foreldre og barn i Fyllingsdalen den forutsigbarheten som politikerne har lovet.

«»– Et kulturhus på Løvås oppveksttun vil også bidra til en god byutvikling. En vil få en forlengelse av bydelssenterområdet. Jeg forstår bare ikke argumentene jeg hører om at Løvås skole ligger for langt unna Oasen. En må ikke begrense et bydelssentrum til kun å
gjelde Oasen. Det er ikke langt mellom Oasen og Løvås, sier Hove.»»
(Sydvesten 18.01.2011 http://www.sydvesten.no/?p=1849#more-1849)

Bydelen er etter min oppfatning blitt desentralisert. Oasen har en gang fungert som et bydelssenter, med bibliotek, post, bank, politi, sosialkontor og legetjenester. Oasen har lagt godt til i forhold til offentlig kommunikasjon.

Forlengelsen av Oasen som bydelsenterområdet har pågått i mange år uten en helhetlig plan. Nå vil byråden strekke den enda lenger.

Sosialtjenesten, den kommunale delen av NAV, ble høsten 2007 flyttet fra Oasen til industriområdet i Spelhaugen, sammen med NAV stat. Her ligger også barnevernstjenesten som også i sin tid var lokalisert på Oasen. Ansatte i Hjemmehjelptjenesten har også sin arbeidsplass i
Spelhaugen, de var også tidligere på Oasen. Det er lenge siden Politiet flyttet fra Oasen til samme industriområde. Posten har flyttet fra Oasen. De har også åpnet ny filial i Spelhaugen. Fyllingsdalen Kulturkontor er slått sammen med Laksevåg og heter Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor og er flyttet til Laksevåg bydel.

Nå vil Byråden flytte enda en offentlig tjeneste vekk fra Oasen, kulturhuset, inkludert biblioteket. I motsatt retning av Spelhaugen.

Nå velger byråden å følge en lang trend. Fyllingsdalen skal ikke ha et bydelssenter slik som f.eks. Åsane, Arna, Fana og Laksevåg, men mange små.

Jeg vil berømme Komité for kultur, idrett og næring og komitéleder Trude Drevland som enstemmig har vedtatt følgende Merknad til Kulturarenaplanen:

Sitat:Kulturhus i Fyllingsdalen

Konkret sak om lokalisering av kulturhus i Fyllingsdalen fremmes ikke før høring om fremtiden til Løvåsen skole er gjennomført og saken om Løvåsen skole er vedtatt i bystyret.Sitat slutt.

Utgangspunkt
I alle bydeler i Bergen prøver en å utvikle bydelsentraene – til bydels(små)byer med såkakalt gode urbane kvaliteter. Hovedvirkemidlene er offentlige torg/plasse/parker, kollektivterminaler og andre funksjoner som er med å danne attraktive offentlige rom.En forsøker å strukturere gang og sykkelveier slik at de gir effektiv tilkomst til sentraene.
Parkering blir samlet i anlegg som gir sømløs overgang fra bil til kollektivtilbud – særlig bybanen («park & ride») . Dette er alt sammen grep for å gjøre disse stedene til noe annet enn «innelukkete» kjøpesentre omgitt av store asfaltflater til parkering. Både på Nesttun og i Åsane har kommunen valgt å bruke kulturhus som viktige brikker i formingen av et mest mulig bymessig bydelsenter. I Åsane ser det nå ut til det satses på mer enn kulturtilbudene – også andre offentlige funksjoner/tjenester inngår i det som fortoner seg som et «bydelshus» i ordets videste forstand. Åsanes «Torgallmenning» vil være omgitt av kultur/bydelshus, kirke og videregående skole.

Med bybanen som strategi for byutviklingen (jfr. kommuneplanens arealdel) er disse grepene blitt forsterket; rundt alle bybanestopp og særlig knutepunktene prøver en å utvikle gode byrom og samle viktige funksjoner tett inn på stasjonene.

Å utvikle by i Fyllingsdalen
Oasen er uomtvistet Fyllingsdalen bydelsentrum. I likhet med tilsvarende kjøpesenterbaserte bydelsentre i andre bydeler (Vestkanten, Øyrane torg, Åsane senter) – vil Oasen ha behov for kraftige grep for å kunne endre seg til en «småby». Etter en grundig prosess der 12 ulike tomter ble vurdert spredt rundt i store deler av Fyllingsdalens mer sentrale deler, kom en fram til at kulturhuset ville og burde kunne være et avgjørende grep for å kunne videreutvikle Oasen i ønsket retning. Dette ble forsterket ved den positive respons som ble gitt både fra Hordaland fylkeskommune (med ansvar for samferdsel inkl. bybane) og Statens Vegvesen mht. å samarbeide om å utvikle en forbedret kollektivterminal kombinert med et bydelstorg i samspill med et kulturhus.

Mer enn et kulturhus
Et kulturhus lokalisert i selve hjertet av bydelen der pulsen er størst vil gi kommunens satsing på inntil 90 mill kr. (jfr. den reviderte kulturarenaplanen) – betydelig effekt – utover å få på plass et sårt savnet og dypt etterlengtet kulturhus:

1. Det vil kunne bidra på en avgjørende måte til at det blir skapt/etablert et bydelstorg ved Oasen.

2. Kulturhuset vil styrke kollektivterminalen som attraktivt knutepunkt ved å være sosial,kulturell og bokstavlig «varmestue» for terminalbrukerne. Og slik sett bidra også til at kollektivbruk blir ennå mer attraktivt.

3. Erfaringen fra kulturhus med denne typen beliggenhet er at det er et potensiale for en svært høy «dropp inn»-effekt. Kulturhuset blir et lavterskeltilbud som vil bli benyttet av langt flere og til dels helt andre grupper enn dem som drar til et kulturhus iht avtalte aktiviteter. (Slik bibliotekene opplever det når de er i et kjøpesenter). Ikke minst vil
stikke-innom-effekten være stor i forhold til barn og unge.

4. Besøket til kulturhusets kafé, utstillinger o.a. blir langt høyere når huset ligger i en torg og høytrafikkert situasjon. Det har både en viktig inntekts og formålsside.

5. I forhold til ungdomsgruppen vil lokaliseringen på «terminaltomten» være optimal; en planlagt gangbro vil knytte eksisterende ungdomshus direkte til kulturhuset. Mange ungdommer vil ventelig ønske fortsatt å bruke ungdomshuset til øving og som base. Et bydelstorg ved en trafikkterminal vil – om det blir lagt litt til rette – være et yndet
sted for skatere o.a. slik Ole Bullsplass og plassen ved USF er i Bergen.

6. I forhold til miljø og klimavurderinger vil kulturhuset lokalisert i selve knutepunktet for kollektvtrafikken både før og etter at bybanen er kommet hit, bidra til at behovet for bilkjøring til aktivitetene/tiilbudene i huset kan reduseres betydelig. Kulturhuset vil også kunne dra veksler på eksisterende og planlagt parkering (inkludert park &ride-parkering som planlegges ved Foto-Knudsen m. ny gangvei til terminalen). Samlet vil kulturhuset redusere behovet for bilkjøring og stimulere bruk av kollektive transportmidler.

7. En kulturhus lagt ved kollektivterminal og Oasen vil bidra til å trekke til seg kommersielle og ikke-kommersielle aktører; «(besøks-)trafikk avler trafikk». Det vil slik sett styrke Oasen i konkurransen med andre bydelsentra, og bidra til at fyllingsdøler i ennå større grad orienterer seg hit – til sitt eget nærmiljø.

8. Lokaliteten gir muligheter for OPS-løsninger dersom Bergen kommune likevel vurderer at de ikke ønsker å eksponere investeringsbudsjettet sitt i så stor grad som det er signalisert (inntil 90 mill kr.). OPS-løsninger kan også gi rom for at behovet for fleksible utvidelsesmuligheter kan innarbeides som en opsjon der privat aktør tar risikoen (Større areal kan f.eks. tas med i utbyggingen og leies ut til andre formål f.eks. med 5 års leieavtale inntil kommunens behov melder seg).

9. Hvis smertegrensen er ca. 90 mill kr. – kan en eventuelt bygge et kulturhus i samsvar med denne rammen, og gjøre OPS-avtale om at en får skjøtt på med ytterligere areal/funksjoner når økonomien tillater det.

Oppsummert:
• Et tiltak og en satsing som et nytt kulturhus er «et kort» kommunen bare kan spille ut en gang i hver bydel – da er det av aller største betydning at det har størst mulig effekt. Som grep bør det være noe langt mere enn «bare et kulturtiltak» (som selvsagt ikke er noe «bare – bare».) for å forsvare en investering på rundt 100 mill kr.
• Hvis Bergen kommune ikke er villige til å ta kulturhustiltaket inn den aktuelle reguleringsplanen for ny kollektivterminal m.m. – så er det et tegn på at en ikke ønsker å se kulturhuset inn i en «byutvikling» av Oasen. Det må i så fall begrunnes HVORFOR dette perspektivet ikke er viktig i Fyllingsdalen, mens det er tillagt avgjørende vekt f.eks. i Åsane.

Mvh – Fyllingsdalen Kulturråd