Hæ? Ka sa du?

Lenge har jeg svart HÆ, når noen snakker til meg. Kone forteller at jeg sluttet å svare HÆ når hun snakker til meg. Det var da hun krevde at jeg testet hørselen min. Når det suser i ørene, kona klager på at jeg har selektiv hørsel og tven er på full guffe, ja da bør en få sjekket hørselen. Den kvinnelige Øre, nese, hals spesialisten tok på meg øreklokkene og bad med meg gi signal når jeg hørte en lyd. I dyp konsentrasjon svarte jeg etter beste evne, selv om jeg tror noen av lydene ble overdøver av min tinnitus. Jeg bemerket for legen at kona mente jeg hadde selektiv hørsel. Da bare lo hun og sa at selektiv hørsel det har alle menn.

Jeg viste vel på forhånd at hørselen var dårlig, jeg har med min høye røst lenge vært en fare for taushetsplikten, og det er lenge siden jeg kunne peke ut retningen en lyd kom i fra, og all de pipelydene i skallen kunne umulig være et godt tegn. Så nå har jeg tatt avstøpning av mitt øre, fått spesialtilpasset dings i øret og høreapparatet er tatt i bruk. Jeg må derfor si at dette har gått hardt ut over selvtilliten.

Det er bare å stramme seg opp, og starte kampen for å få senket særaldersgrensen enda noen år.

Men, jeg har etterhvert bare positive erfaringer med bruken av høreapparatet. Den beste erfaringen er at jeg veldig raskt fikk kontroll på stemmen. Nå hørte jeg hvor høyt jeg egentlig brølte til omgivelsene. Jeg hører nå fuglekvitter og trafikkstøy. Nå aner jeg retningen lyder kommer fra. Jeg kommer ikke til å slutte å bruke høreapparat. Hvor godt man fungerer med et høreapparat avhenger av flere faktorer, som blant annet hørselstapet, motivasjon og aksept av hørselstapet. Høreapparatet har ikke gitt meg tilbake normal hørsel, men jeg klarer meg godt.

Jeg bruker Widex høreapparat de sier de er kjent for sin avanserte tekonologi og gode lydkvalitet.

 

Takk til HLF (Hørselshemmedes Landsforbund)