Litt av en tur

Da vi dro mot Las Palmas flyplass torsdag morgen var vi ved godt mot. Vi viste turen ble lang. Vi skulle fly til København, vente i nesten seks timer for deretter å ta fly hjem til Bergen. Det startet skikkelig bra. Benny og jeg ved siden av hverandre på rad 14 (B&C) dette er nødutgang så her var det god plass til våres lange ben.
Det var en rolig flight, men det var litt humpete inn mot København.

Vi forberedte oss på mange timer venting. Gikk noen runder på flyplassen og fant et utmerket sted å spise middag. Etter en lang middag bestemte vi oss for at vi ville spasere en lang tur rundt på flyplassen. På denne turen fikk vi melding om at flyet vårt var kansellert. Vi gikk rett til de som etter sigende skal ta seg av slike som oss, som er strandet på en flyplass på mellomlanding. Da vi kom der trakk vi kølapp. Vi fikk nr. 172 og var med godt mot for de betjente nr. 165 og vi mente vi var langt foran i køen. Mens vi stod der strømmet det på med folk. Det viste seg da at hele Kastrup var stengt for flygninger. På kort tid var det over 200 bak oss i køen.

Vi var fremdeles ved godt mot, men det gikk utrolig sent med betjeningen i skranken, på den første halvtimen var det bare betjent to stk. Så begynte vi å overhørte noe blandt de andre passasjerene. De i skranken ville ikke betjene passasjerer fra Norwegian. Alle fra norwegian fikk en liten lapp med telefonnummeret til kundeservice hos norwegian. Da begynte vi også å ringe norwegian, mens vi framdeles holdt vår plass i køen. Jeg ringte kundeservice i Danmark og Benny ringte kundeservice i Norge. Jeg sjekket nettsiden til norwegian for å se om der var tilgjengelig informasjon. Den var meget knapp og ingen informasjon til oss som bare hadde mellomlandet. Etter ca 1,5 time i telefonkø og kø i skranken var det var det vårt nr. 172. Vi fikk den samme beskjeden som alle andre passasjerer fra norwegian hadde fått. Ring kundeservice.

Da vi gikk fra skranken svarte det med ett hos kundeservice i Norge. Benny forhandlet med kundebehandleren og vi fikk flygning til Bergen fredag morgen, men via Oslo. Supert da var returen til Bergen i boks, men hvor skal vi bo? Hilton selvfølgelig. Fult. Raddison. Fult. Benny ringte Hotels.com sin kundeservice i Norge. Langt om lenge fikk han kontakt og fikk strålende hjelp. Hotell i København sentrum var sikret. Richmond hotell, ikke i den øverste prisklassen og ganske slitt. Så var det å finne kofferten til Benny. Etter mye forskjellig og direkte misvisende informasjon fant vi kofferten på bånd ett.

Trøtt i trynet dro vi i taxi til hotellet kjøpte noen øl og la oss på sengen. Der så vi på nyhetene at hele Danmark var i kriseberedskap. Stormen hadde skapt mye trøbbel. En annen trist nyhet oppi det hele var at Nelson Mandela var død.

Klokken ringte 04.15 og 05.00 var vi på vei tilbake til Kastrup. Innsjekkingen til Osloflyet gikk noenlunde greit. Jeg brukte automaten og Benny sjekket inn bagasjen i skranken, men bagasjebåndet var kaputt, så han måtte sette bagasjen på gulvet i avgangshallen sammen med mye annen bagasje.

Avreisen gikk noenlunde etter planen. Gode seter på rad 1 (A og B). Etter taxfree på Gardermoen gikk vi for å hente bagasjen til Benny. Var det noen som lurte? Selvfølgelig ingen bagasje, det var ikke basjasje med flyet vår i det hele tatt. Den informasjonen kom etter å ha stått ved transportbåndet i 10 min og lurt på hvorfor den ikke beveget seg. Ny skranke, etterlysning av koffert……

Da var det halvannen time til flyet skulle gå til Bergen. Vi ble oppmerksom på at det ene flyet etter det andre ble kansellert. Vi ble også oppmerksom på at Flesland var stengt. Vi lurte da selvfølgelig på om det skulle bli en ny kanselering på oss og.

Noenlunde etter ruten fikk vi boarding. Dette var lovende. Ca 35 minutter forsinket var vi i luften. Noen humper rett før landing, men ellers alt ok. Benny fikk en kollega til å hente han, så han dro rett på jobb. Jeg tok flybussen rett hjem. Fikk på meg varme nok klær og dro på jobb. Vakten begynte kl. 14.00 og jeg var presis kl. 13.58 på vei inn døren.

Erfaring. Norwegian er ikke til å stole på når noe går galt. Da gjenstår det å se om vi får igjen alle utleggene.